Gjennom innhegningen slipper Hilde Dramstad noe hun tror er vilkårlig utvalgte rester av tidligere arbeider, ubrukte elementer av noe mislykket eller overflødig, og gjenstander hun har plukket opp på gata. Tilfeldig mistet, eller kastet av noen ukjente personer. Hun tar hånda helt innerst i skuffen og drar fram noe gjenglemt som også får være med innenfor gjerdet. Øyet leter etter forbindelser og historier, og tilfeldig-hetene, hvis de fantes i starten, har opphørt. Dramstad bygger lag på lag, og til slutt er det et sirkus der inne med typer hun møter for første gang. De kjenner ikke hverandre heller, men har et og annet til felles, som en dårlig start på livet, eller en usikker framtid.
Through the enclosure, Hilde Dramstad releases what she believes to be randomly selected remnants of previous works, unused elements of something unsuccessful or superfluous, and objects she has picked up on the street. Accidentally lost, or thrown away by some unknown person. She reaches into the very back of the drawer and pulls out something forgotten that also happens to be inside the fence. The eye searches for connections and stories, and the coincidences, if they existed at the beginning, have ceased. Dramstad builds layer upon layer, and in the end there is a circus inside with characters she meets for the first time. They don't know each other either, but they have something or other in common, like a bad start to life, or an uncertain future.
